Hengende kister og underjordiske elver

Vi har altsaa naa vaert i Sagada, som er nord paa den samme oya som Manila ligger paa. Paa grunn av teknologiens korte framskritt i denne delen av verden blir det ingen bilder i dag heller.

Naa er vi en halv time med jeepney og 4 grader varmere klima lenger nedover fjellsidene. I fem dager har vi trasket i furuskog som ligner paa norske skoger, reint bortsett fra kjempebregnene og bananpalmene som stikker opp her og der. Vi har sett paa ferskvannskrabber og risplantespisende snegler, og gaatt gjennom en et fjell via to huler. Vi har sett hodeskaller slengende inne i hulen, og snakka med en guide som ogsaa er risbonde.

Det spesielle med dette omraadet er at rismarkene er bygget i terrasser opp langs fjellsidene. Dette begynte de med for 2000 aar siden, og markene dyrkes paa samme maate i dag. Vi har sett gamle koner hvor ryggen gaar i en 90 graders vinkel ut fra hofta, paa grunn av mange aar i markene. Det er lite moderne dyrkingsmaater, risfroene saas for haand, og de smaa risplantene omplantes for haand, og alt hoestes for haand. Vi har sett noen vannboefler som brukes til aa vende jorda, og en gang en maskin som gjorde det samme. Ris skal staa i vann, og vannet ledes til markene via bambusroer og kanaler.

I dag har vi vaert paa et kjempefint museum som fortalte om de ulike stammenes historie. De har masse forskjellige skikker, saa klart, men var i tillegg hoedjegere. Det lever fremdeles hodejegere oppe i fjellene, og noen av de ulike stammene er i konstant krig med hverandre. Vi holder oss til de mer rolige omraadene. Men i alle byene rundt oss er det portforbud fra klokka 21 eller 22. Det skal visst nok vaere fra gammelt av da hodejegerne fremdeles jaget, og det var best aa holde seg inne etter moerkets frambrudd. For oss betyr det uendelig mange runder kortspill paa rommet. Derfor gleder vi oss til det blir familiefest i neste uke, for da kan vi spille baade poker og 500!

Nord-Luzon

Vi har ikke doedd enda. Bare kommet oss ut av Manila, blitt ferdig med mesteparten av jobben vi skulle gjoere, og funnet en liten by i fjellene. Vi er naa i Lagawe, som er 8 timer med buss + 1 time med jeepney fra Manila. Her bor vi hos en amerikansk Peace Core-dame, som er veldig amerikansk. Men det er greit. Rundt oss er det rismarker, rismarker, rismarker. Byen er liten og det er ingen turister her. Dermed er det ingen som skal ha oss til aa betale ekstra hvis vi skal ta tricyckle, eller vil selge oss klokker og belter paa gata. Men de har et nydelig lite marked med ferske groennsaker, levende hoens og toerka fisk.

I gaar gikk vi inn i jungelen til en grotte som gaar langt langt inn i fjellet. I dag har vi vaert i nabolandsbyen og gaatt paa en liten sti som leder deg forbi mange rismarker, over to bekker og veldig langt ned til en foss. Der kunne vi bade og sole oss. Det var helt fantastisk.

I morgen drar vi videre til en annen by som heter Sagada. Der er det grotter med flaggermus. Og i fjellsidene henger det kister. Det er tradisjon for aa henge opp de doede i fjellet her. Regionen er beroemt for det, og for rismarkene som er bygd i terasser.

Etter Sagada er planen aa se paa rismarker i Banaue og Bontoc, foer vi vender nesen mot Manila og moeter mamma, pappa, Sigurd, Margrete og Toril der den 22. februar. Jeg skulle legge inn bilder, men internetten er ikke akkurat den raskeste. Det kan vaere fordi alle skolebarna her paa internettkafeen sitter og spiller online-spill. Hvem vet.

Anna

Rosa kyllinger og pølsehunder

For noen dager siden var det kinesisk nyttår. I Manila er det en kinesisk koloni, som bor i den delen av byen som heter - tamdadam!- Chinatown. I tillegg til at det er ganske mange kinesere her, er kinesisk nyttår ganske populært blandt filippinerne, så det var ikke til å unngå å skjønne hvilken dag det var. Jeg tror grunnen til at kinesisk nyttår er populært, er at man kan smelle kinaputter og fyrverkeri. Både på vår nyttårsaften og den kinesiske versjonen var ikke fargene det viktigste da fyrverkeriet ble skutt opp i lufta. Det var lyden. Og noe kan de iallefall, det er å lage fyrverkeri med lyd i.

Uansett hvor vi gikk i gatene smalt det kinaputter rundt oss. En del unger syns det var skikkelig morsomt å skremme de langnesete turistene, og kastet kinaputter mellom beina på oss. I Chinatown var det mange opptog med drager, og gateboder som solgte månekaker. En annen spesialitet de hadde, var fargete hønse- og vaktelkyllinger. Levende kyllinger som var dyppet i rosa, rødt og grønt. De ble solgt på gata i små bur, eller løse. Vi prøvde å skjønne hva folk brukte kyllingene til, og selvfølgelig spiser de dem. Ungene får en liten rosa kylling som de kan kose med på veien hjem, før den havner i gryta etterpå.

Rosa kyllinger

Vaktel-valper

På torsdag var vi i den bydelen der de fleste kontorene til presidenten ligger. Det er selvfølgelig et rikt område. Vi skulle til National Comission on the Role of Filipino Women. Vi kom litt for tidlig, og gikk rundt i nabolaget. Bortsett fra en haug med sikkerhetsvakter så vi også en liten tjukk dachs.

Siden jeg ikke har bilde av den tjukke filippinske dachsen, legger jeg inn et bilde av en annen pølsehund.

Jeg tror ikke filippinerne spiser hundekyllinger, men man vet jo aldri.

For de som vil lære mer om filippinere og migrasjon, ligger det mer seriøse reisebrev på frontliner.no.