Landliv

Vegard jobber fra spisebordet i huset der vi bor. Det er et hus som hører til barnehjemmet der Vegards mamma Toril har jobbet. Barnehjemmet blir styrt av en autoritær norsk dame, og på grunn av samarbeidsproblemer skal ikke Toril jobbe der mer. 7. januar flytter hun inn til sentrum i Manila. Men fram til da er det ganske god plass her ute, derfor er vi også her, i yttergrensen av en forstad til Manila.

Tirsdag drar vi til en øy som heter Mindoro for å bade og feire nyttårsaften. Vi kommer tilbake hit den 3. januar, og starter da leitinga etter en leilighet vi kan leie i Manila for et par måneder. I mellomtiden spiser vi god mat, Vegard jobber og jeg leser bøker.

Her har vi tatt en tur til den lokale butikken, De har fine grønnsaker og mye tørrmelk fra Nestlé. Tørrmelk liker vi ikke, ikke minst fordi mange småbarn får det istedenfor morsmelk. Men grønnsakene er greie og billige.

Dette er det lokale kjøttmarkedet. Marsvin er lette å fore opp, formerer seg fort (marsvinunger er kjønnsmodne etter tre uker eller så), og smaker visst ganske godt. Vi har ikke prøvd.

O store Manila.

Vi er fortsatt grepet av jet-lag og må ta lange turer midt på natten for å få sove. Men på dagen har vi kommet oss over fra Zombie-stadiet, der hjernen kjennes som en stor bomullsdott og vi går med armene hevet fremover, til Vampyr-stadiet, der lyset svir i øynene, hjernen skriker etter mat, og vi føler oss truet av dagen og lengter etter de svale kveldene...

Forhåpentligvis er vi snart tilbake til menneske-stadiet igjen.

Ellers, etter att Anna har fått sjokk-innledning i gammel norsk kristenmisjons-julehygge (sjokk-innledning er det eneste som nytter med slike kommunisthedninger som henne), har vi kunnet orientere oss litt i området her. Manila er en typisk u-landsstor-by, med et ganske lite flashy sentrum, og et enormt nettverk av lav bebyggelse rundt, der nybygg og shantyhouses går om hverandre. Her på Ma-ma's er vi akkurat i utkanten av byen, der sement-veiene slutter, og grusveiene og rismarkene tar over. Under ser dere utsikten fra kjøkkenet:


Bebyggelsen her ute er noe sparsommelig og til tider primitiv, men huset vi bor i skiller seg selvsagt markant ut, i ekte koloni-stil:



Til tross for denne sparsommelige bebyggelsen er Internett alltid tilgjengelig gjennom wifi-master her og der. Manila er flatt som en kake, så trådløs kommunikasjon er enkelt å vedlikeholde, og Mamma har skaffet seg fastlinje. Dette gjør at jeg kan (og må) jobbe. Så, nok unnasluntring med blogging, back to work it is. Mer senere.

Glade jul

Det er veldig mange filippinere som jobber i utlandet. Derfor har de sin egen expresstolldeklarering.


Julaften paa barnehjemmet. Den vegetariske melkefrie julemiddagen.


Juleevangeliet. Godt aa laere for de av oss som ikke kan det. Legg merke til norskeflagget i hjoernet.
Jesus er borte! La oss fortelle en alternativ historie.
Ingen kommentar.
Klart de har norsk veggpynt paa det norskdrevne barnehjemmet! for de av dere som er innvidd ser dere straks likheten til Mor Blix sitt broderi paa hytta
Istedenfor bilde av Vegard ser dere her en greshoppe. Den er like naken som Vegard sprader rundt, og han nekter aa posere paa annet enn uanstendige maater, saa dere maa vente litt med aa se han.

god start

Vegard startet godt ut med å springe rundt som en hodeløs kylling på oslo s da vi skulle finne en bagasjeboks. Heldigvis klarte jeg å fange han, og jeg fikk oss på flyet i tide. Han holdt på å miste passet to ganger underveis, så nå har jeg inndratt det. Det er mulig vegard vil forklare denne historien litt annerledes, men han har heldigvis ikke passord til bloggen. Vi har iallefall kommet oss til hong kong, nå venter vi på flyet til manila. Så langt så vel. Gleder oss til å sove i en ordentlig seng om et par timer.

Reisekart

View Larger Map

De to blå ballongene er henholdsvis flyplassen og Cavite City, der Vegards mamma bor. Cavite er på en halvøy utenfor Manila. Det er her det blir jul!

En uke igjen!

Om en uke drar vi. Masja er trygt plassert i Hammerfest, der hun ikke trenger å posere med godbiter på snuten (men jeg hører rykter om juleoppvisning på skolen? Vennligst spesifiser, Sigurd!), og de fleste eksamenene er overstått. Julegaver er sendt til de som skal ha slikt, og vaksinene er tatt. Jeg har fått malariatabletter i julegave av mamma og pappa, og Vegard fikk en resept (haha!).

Det eneste som gjenstår er egentlig å pakke, bestemme hvor mange tskjorter som skal med, hvilke bøker det ikke er plass til, og putte alt som ikke skal med i boden.

Tjoho!

Dette er bloggen til Anna og Vegard

Vi skal til Filippinene i 4 måneder. Her kan du følge med hvis du gidder.

I dag har Vegard kjøpt kompaktkamera med undervannshus, sånn at vi kan ta bilder av alle haiene vi skal dykke med.