Late dager i Manila

Vi har nå kommet til Metro Manila, og funnet et rimelig guesthouse i backpacker-bydelen Malate. Der er det kjøkken og delte bad, og vi betaler tilsammen 80 kr natta for et dobbeltrom. Vi skal være der i en måned. Om en uke begynner vi intervjuene til radioserien om migrasjon fra Filippinene til Norge. Å jobbe i utlandet er så vanlig i Filippinene at de som gjør det har en egen forkortelse, OFW. Det står for Overseas Filipino Worker. De vanligste landene å dra til som OFW er Hong Kong, Saudi-Arabia og USA. Norge, som kommer langt ned på listen over land OFWere drar til, har nesten 10.000 førstegenerasjons filippinere.

Det er vanlig å dele OFWere i enten de som har dratt for godt, og blitt innbyggere i det nye landet, eller de som bare jobber ute noen år. Den filippinske økonomien er avhengig av pengene som OFWere sender hjem hver måned. Det er skatt på penger som filippinere mottar fra utlandet. Kritikere av den nåværende presidenten sier at regjeringen ikke gjør nok for å skape en god filippinsk økonomi, som gjør at det er nok jobber her istedenfor at folk må dra til utlandet for å jobbe. I perioden 2001-2007 var den gjennomsnittlige arbeidsledigheten i Filippinene på 11,3%. Det blir interessant å finne ut hva den er nå, etter den verdensomspennende økonomiske krisen har satt inn for fullt.

Når så mange filippinere er avhengig av jobber og penger fra utlandet, er det de det først går ut over når arbeidsledigheten stiger. Dette finner vi mer ut av i neste uke, når vi begynner å snakke med organisasjoner. De har også en arbeider-radio her som vi prøver å få kontakt med. Litt erfaringsutveksling radiojournalister imellom er ikke å forakte. Fram til jobbinga begynner må Vegard programmere, og vi har funnet en hyggelig kafé med trådløst nett, kaffemaskin og soyamelk. Her er det fint å sitte og lese. Dessuten regner det, så da er det like greit å søke ly inne.