En vulkan i en sjø i en vulkan i en sjø

Mandag dro vi på ekspedisjon ut av Manila. Målet var en vulkan som ligger i en sjø, som ligger i en vulkan, som ligger i en sjø. Her gjelder det å holde tunga rett i munnen. Den største sjøen heter Lake Taal, og ved siden av denne sjøen ligger byen Tagatay.

For å komme til Tagatay tok vi buss fra Manila i to timer. Fra Tagatay og ned til sjøen skulle vi ta jeepney, som er en slags lokal mini-buss, som går faste ruter. Men ingen ville fortelle oss hvor jeepneyen gikk fra, siden de ville at vi skulle ta tricyckle, sånn at de kunne tjene penger på oss. Derfor gikk vi tre kilometer til vi fant en jeepney, og filippinerne syns nok vi var ganske dumme som orket å gå i varmen. Men det var deilig å komme ut av eksoshullet, kjenne vind og se marker.

Dette er altså en ananas-mark, med bondens hus i enden. Ananas heter Pinay på tagalog (filipinsk), lærte vi på denne turen. Vi møtte nemlig en smilende ananasbonde på toppen av en lastebil full av nyhøsta ananaser.

For å komme over til vulkanen måtte vi ta båt. Da vi kom ut til vulkanøya måtte vi betale turistavgift til myndighetene, og det syns vi var bra. De ville også gjerne selge oss en ridetur til toppen, men det var ikke særlig langt, så som gode nordmenn gikk vi opp. Det gjorde ikke de tjukke amerikanerne og japanerne.

Så gikk vi opp en støvete sti full av ponni-bæsj. Vi ble hele tiden overhalt (forbikjørt, overhalt er et herlig fornorsket dansk ord som vi bruker i min familie. Samme med karklut) av andre turister på ponnier, som virvlet opp masse støv og bæsj.

På toppen kunne vi se ned i krateret, som var fullt av vann og en ganske så aktiv vulkan.

Det luktet svovel.

Skitne bein og vulkan.

Sjøen i sjøen


Vegard på toppen av vulkanen


En ponni.

Vi glemte selvfølgelig å smøre oss ordentlig med solkrem, og jeg har nå en ganske solbrent rygg. Men det er tross alt bedre enn snestorm :)